Omtaler 2017

Vika Band var tilbake med konsert i Nitedalens Jazzclub 29. november, for 8. gang!

Og DET i deres jubileumsår – 25 år unge!!

IMG 3602

Gutta begynte sine øvinger i lokaler i Pipervika i Oslo, rett ved Rådhuset. Derfor navnet og derfor også bruk av et frimerke med bilde av Rådhuset og poststempel «VIKA - OSLO» , i logoen.

De valgte seg 1950 talls jazz, men heldigvis for oss i Nitedalens Jazzclub ble det ikke ‘moderne jazz,’ men Gla’jazz / Swing Jazz. ‘Dixieland’ som det også ble kalt, fikk seg på femtitallet en oppfriskning fra det som egentlig kom fra 20 – 30 årenes New Orleans, og flere av de gamle musikerne fra førkrigstiden kom til heder og verdighet igjen.

Vika Band består av: Askjell Hjellvik(Bass) -- Cato Tindberg (Treblås)-- Magne Braaten (Trombone) -- Poul H. Goldman (Banjo/Gitar) -- Svein Fagersand (Trommer og info) -- Tom Bøttger (Trompet) -- Tor Haugom (Piano).

Bandet har ‘spilt over alt’ her på Østlandet, men spiller også gratis og ofte (1 - 2 ganger årlig) på Radiumhospitalet (de er litt stolte av det!). Vika Band har nylig feiret sitt 25-års jubileum på Lampeland Hotel, med 80 gjester. En fin feiring syntes trommis og klubbens sekretær Svein Fagersand.

På sitt andre besøk her i Nitedalen Jazzclub, 27.02.2008, satte de publikumsrekord. Nå i kveld var det nok noen ledige plasser på NIL-huset, men vi koste vårs nå allikevel da! 

IMG 3615

 

TRE GENERASJONER FRANK PLUSS NOEN TIL SWINGTE I JAZZKLUBBEN  

IMG 1039 001

Bandet spiller mye musikk som ble gjort kjent av klarinettisten Jimmie Noone tidlig på 1900-tallet. Og som overskriften speiler, består bandet av bestefar Pål Frank, trombone; far Christian, klarinett, sopransax og tenorsax og hans datter Margrethe, vokal. I tillegg Torstein Kubban, kornett; Ivar Andresen, piano; Helge Stray, banjo, gitar og vokal; Øyvind Engen, sousaphone ( tuba ) og Bengt Granheim, vaskebrett. Besetningen passer veldig godt til den gamle, tradisjonelle jazzen som dukket opp i New Orleans tidlig på 1900 og bandet skal ha ros for at de fremfører melodiene i tidsriktig stil.

Shoeshine Boys

IT DON´T MEAN A THING IF IT AIN´T GOT THAT SWING

Overskriften henviser til en kjent storbandlåt, skrevet av Duke Ellington i 1931. Kanskje en av de mest hardtswingene låtene i jazzens historie. Den stod heldigvis på kveldens spilleliste, og bandet annonserte at de vurderte å prøve seg som politisk parti med denne tittelen som valgspråk! Og bare for å ha nevnt det med en gang: dette ble en kveld som swingte fra første til siste tone.

JUBILEUMSKONSERT TIL 20 I STIL!

1 IMG 1018

Det populære trønderbandet kunne fortelle at det var ganske nøyaktig 20 år siden de etablerte bandet. Det feiret de med å gi publikum en vidunderlig bra konsert. Nær sagt som vanlig, for de har alltid levert konserter av høy klasse når de har gjestet Nittedal.

Bandet består av Inge Solem, klarinett, sopransax og altsax; Torstein Kubban, trompet; Bwenito Buoso ( født i Italia ) , piano; Jan Erling Dahl, gitar; Steinar Øyen, bass og Svend Johnny ( Sonny ) Breiby, trommer. Inge står for det meste av praten mellom låtene og det gjør han med både humor og innlevelse. Både Inge og Sonny synger, og det gjør de veldig bra. Det er ikke mange band som kan stille med to dyktige vokalister! Torstein, Inge, Bwenito og Jan Erling tar de fleste solopartiene og de leverer den ene fenomenale soloen etter den andre. Steinar og Sonny fikk også hovedrollene i noen låter, heldigvis. Ellers bidrar de med tidsriktig grunnkomp på bass og trommer.

VELDIG HYGGELIG VÅRAVSLUTNING I JAZZKLUBBEN

IMG 0997

For å ta utgangspunkt i nest siste låt på konserten, Dead man blues:  Den ble ofte brukt i tradisjonelle begravelser i jazzhovedstaden New Orleans.  Da startet låten som en salme, gikk senere over i marsj og til slutt i swingtempo.  (Man skulle først og fremst minnes de fine sidene ved den avdøde.)  Nitedalens Jazzband ga oss en kortvesjon av låten, med en kort salmedel før de økte tempoet. I og med at dette var siste konsert før sommerferien, kunne man kanskje vente litt trist stemning i salen.  Det ble det heldigvis ikke.  Bandet ga oss en veldig fin konsert, og det var stor stemning fra første låt og til ekstranummeret var ferdig.   Bandet må kunne kalles klubbens husband, og de har i mange år hatt æren av å holde siste konsert før sommeren.  I fjor ble det ikke slik, men nå var gamle tradisjoner på plass igjen. Det satte både bandet og publikum pris på.

Du er her: Hjem 2017