Luna Leaps In onsdag 26. oktober 2011

UKJENT BAND, MED KJENTE MUSIKERE

img_0171Luna Leaps In var et nytt bekjentskap for klubben. Nå viste det seg at bandet består av musikere som har gjestet klubben mange ganger før, med andre band.

Stein Thue fremstår som bandets talsmann.  Dessuten er han en sanger med en svært spennende  stemme, passe hes og intens.  Det slår undertegnede at jazzen har hatt gleden av å høre en del stemmer som er lette å kjenne igjen, og vanskelige å kopiere.  Louis Armstrong og Ray Charles for å nevne de to største. Stein har også en stemme som skiller seg ut og er et pluss for ethvert band. I tillegg til sangen, spiller han klarinett og sopransax.

De øvrige i bandet er Christian Frank, tenorsax; Arild Berger, piano; Per Borthen, trompet ( vikar for Knut Audum ) ; Svein Gusrud, bass og Finn Torgersen, trommer. Alle bidrar med fine solopartier og bra samspill.  Enkelte ganger kunne man riktig nok høre at avslutningene ble litt tilfeldige og at det ikke var helt klart hvem som skulle spille solo, men det blir flisespikkeri i den store sammenhengen.

 

Første sett startet med Don’t  get around much anymore, av Duke Ellington. Fin melodi med masse swing. Deretter fulgte Making Woopi, med Stein på vokal.  Veldig bra. Litt senere fikk vi høre en langsom versjon av I want a little girl, blant annet med en fin duett mellom bass og piano. Nydelig. Senere spilte de Slowboat to China. Deretter fulgte Blue turning grey over you. Langsom låt med en veldig fin bass-solo. Til slutt i settet fikk vi høre Big butter and eggman i tradisjonelt dixieland-tempo.

Etter pause byttet Christian tenorsax, og tonen ble mye varmere.  Det viser at det kan være stor forskjell fra det ene til det andre instrumentet. Settet startet med Please don’t  talk about me when I’m gone. ( Hvis du ikke har noe pent å si, som Stein føyde til! ). Fin låt. Så fulgte de opp tråden, bokstavelig talt, med låten After you’ve gone. Den ble fremført i et spennende arrangement med overraskende temposkifter og pauser.  Veldig bra. Etterpå fikk vi høre Black and Blue, skrevet av Fats Waller. Senere kom den vakre balladen I’m confessing that I love you.  Siste låt skulle være Struttin’ with some barbeque, men applausen førte til at vi fikk When it’s sleepy time down south som ekstranr.

Jo, det ble et hyggelig bekjentskap og en hyggelig kveld i høstmørket.

img_0168 img_0170 img_0172
img_0173 img_0175 img_0170

Neste konsert er 30. november. Da er Christiania 12 tilbake. Møt opp!

For styret; Svein Fagersand, tekst og foto

Du er her: Hjem 2011 Luna Leaps In onsdag 26. oktober 2011