Konsert med JazzMazzørene 27. september 2017

JUBILEUMSKONSERT TIL 20 I STIL!

1 IMG 1018

Det populære trønderbandet kunne fortelle at det var ganske nøyaktig 20 år siden de etablerte bandet. Det feiret de med å gi publikum en vidunderlig bra konsert. Nær sagt som vanlig, for de har alltid levert konserter av høy klasse når de har gjestet Nittedal.

Bandet består av Inge Solem, klarinett, sopransax og altsax; Torstein Kubban, trompet; Bwenito Buoso ( født i Italia ) , piano; Jan Erling Dahl, gitar; Steinar Øyen, bass og Svend Johnny ( Sonny ) Breiby, trommer. Inge står for det meste av praten mellom låtene og det gjør han med både humor og innlevelse. Både Inge og Sonny synger, og det gjør de veldig bra. Det er ikke mange band som kan stille med to dyktige vokalister! Torstein, Inge, Bwenito og Jan Erling tar de fleste solopartiene og de leverer den ene fenomenale soloen etter den andre. Steinar og Sonny fikk også hovedrollene i noen låter, heldigvis. Ellers bidrar de med tidsriktig grunnkomp på bass og trommer.

1 IMG 1019

Første sett startet med Tin Roof Blues. En kjent låt fra jazzens tidlige periode. (Tittelen har forresten også blitt brukt som tittel på en kjent kriminalroman, som kan anbefales.) Neste låt var At the Jazz Band Ball, som ble skrevet i 1917; altså 100 år i år. Første låt med vokal var Save it, pretty mama med Sonny i hovedrollen. Flott vokal, Sonny. Her fikk vi også et spennende parti med bare klarinett og gitar. Bra. Neste låt hadde en morsom tittel: Big butter and egg man ( fra 1926 ). Denne gikk i høyt tempo og med en veldig gøyal avslutning. The sheik of Araby er nok kjent for de fleste. Fin vokal av Inge, og imponerende solopartier på piano, trompet og trommer. Litt senere fikk vi høre en spennende versjon av Sweet Georgia Brown med Jan Erling og gitaren i hovedrollen. Deretter kom Tiger Rag, som nok mange i salen kjente. Låten blir ofte spilt fryktelig fort, men denne kvelden fikk vi den i et litt mer avslappet tempo. Utrolig fin klarinettsolo, og en minst like bra solo på bass. Dessuten kveldens eneste vokale duett, med Inge og Torstein.

1 IMG 1021

I andre sett fikk vi flere låter med hyllest til New Orleans. Do you know what it means to miss New Orleans er kanskje den aller mest kjente. Nydelig fremført, og med Inge på vokal. Supert. Senere fulgte låten som rett og slett heter New Orleans. Denne gikk i langsomt tempo og var vidunderlig fin. I anledning bandets jubileum ønsket Inge å hylle de andre i bandet. Det gjorde han med å spille La Rosita fra stumfilmens periode, akkompagnert av Bwenito. En nydelig låt som stort sett gikk i rumbarytme, men med et kort innslag av litt mer swing. Kjempebra spill av begge to! Mot slutten av settet fikk vi There will come another day, på oppfordring fra salen. Vakker melodi i langsomt tempo. Siste låt skulle være China Boy. Dette er en utrolig spennende låt med massevis av toneart-skifter. Den gikk i veldig høyt tempo og vi fikk fenomenale soloprestasjoner. Publikum hang seg på med stående, taktfast applaus underveis i låten og etterpå. Det ga oss My Heart som ekstranr. Her fikk vi et imponerende parti med såkalt backbeat; det vil si at bandet bare markerer etterslagene mens soloen går. Undertegne regner seg som en amatørmusiker, og et slikt parti med backbeat høres fryktelig vanskelig ut!

1 IMG 1022

Bandet skulle nå videre til Asker Jazzklubb og Tønsberg Jazklubb, men de påsto at det er i Nittedal de trives aller best.

1 IMG 1024

Neste konsert er 25. oktober, med AfterNoone Jazz Orchestra.

For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.

Du er her: Hjem Konsertomtaler Konsert med JazzMazzørene 27. september 2017